For elleve år siden lå jeg nå på sykehuset og håpet på at frøkna snart skulle komme. Jeg hadde gått 17 dager over tiden, og fødselen hadde blitt satt i gang.
Timene gikk riene ble tettere og tettere. Men stort mer skjedde ikke. I 17 - 18 timer holdt vi på. Når den første jordmoren jeg fikk når jeg kom på sykehuset igjen kom på vakt lå jeg fortsatt på fødestue 3.
Legen var dritsur på jordmor siden hun var veldig urolig over at hjerterytmen til mini-me gikk ned for vær rie jeg hadde. (noe som tyder på at hun har navlestrengen rundt halsen) Selv om jeg bare hadde 2 cm åpning etter nesten 18 timer, og rier hvert 2 minutt syntes legen pga alt styret bare var utrolig unødvendig!
Jordmor strammet seg opp sa i mot legen, og plutselig var det totalt kaos på fødestuen. Mange venefloner ble satt inn, på det meste hadde jeg fem stk og kunne nesten ikke røre armene.
Så ble det full fart ned på operasjonsstuen. Min stakkars mor forsto ikke stort, og ble sittende igjen alene på fødestuen stakkars. Hastekeisersnittet var i gang! Narkosen ble gitt, jeg sovnet og ikke mange minuttene etter så kom mini-me til verden! :)
Hun var en stor jente, men ble ganske kjapt flyttet inn på nyfødtovervåkningen da hun hadde lungebetennelse. Men vant over den etterhvert. Fostervann hadde hun i lungene til hun var rundt 6 mnd, det surklet godt til tider.
Det var en tid som gjorde at jeg ble kjapt voksen, men ville aldri vært foruten den! Så i morgen skal mini-me feires stort her i huset, og flagget skal henges ut!
♥
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar